Jeg hadde rollen som Harry Holde, som er hovedpersonen i Snømannen. Jeg synes jeg bidro til å få til skuespillet, men kunne godt bidratt mer med ideer. Synes selve dramatiseringen gikk bra, og vi fikk til noen gode scener som passet til oppgaven vår. Kunne selvfølgelig vi kunne kommet på mer og fått det til bedre, men resultatet ble bra.
Arbeidsmetoden:
Dette var en ny opplevelse som var både artig og inspirerende til å være en norsk time. Fikk et annet bilde på boka gjennom dramatisering vi nylig hadde, istedenfor bare høring av tekst, kunne vi lage vår egen scene som fikk fram samme poeng som om vi skulle hørt på teksten. Det blir kanskje ikke like detaljert, men artig var det i alle fall. Håper vi kan fortsette med dette, siden vi var så flinke!
Oppsummering:
I dette kapittelet er det en hard dag som politimann, mye presse masse folk på politihuset, mens Harry prøver å etterforske sakene han driver med. Det går mest ut på at Harry har en telefonsamtale med Mathias om Rafto. Og i en scene praktiserer vi hva "deadline" går ut på. Ellers skjer det ikke stort annet i dette kapittelet.
Kulturmøter og kulturkonflikter:
Det er noen konflikter som møtes i Snømannen, men det er ikke alle som kommer så tydelig fram. Et eksempel er da Harry og Kathrine er på dette "horehuset" hvor de snakker med eieren av stedet om Idar Vetlesen. Harry følger rutinen han alltid gjør på sånne prater, men eieren er ikke så tilfreds med disse spørsmålene. Her blir det både en kulturkonflikt og et kulturmøte mellom politiet og en bedrift. Praten ender med at Harry får det han kom for.
Hva skjer mellom Katrine og Harry i dette kapittelet? Det finnes flere eksempler på kulturkonflikter i kapittelet: Mellom ulike yrkesgrupper og også innad i politiet. Fine refleksjoner rundt dramatiseringa.
SvarSlett